For Larvik kom til å innta en unik stilling i kongeriket Danmark-Norge (1660 – 1814) og kan som følge i dag skilte med kanskje Norges aller fremste barokke kulturarv. Som residens for Ulrik Fredrik Gyldenløve fikk byen tidlig status som kjøpsstad, og var således med å gi form til det nye dansk-norske tvillingrike og dets eneveldige kongemakt. Herigjennom blomstret den nye adelens ambisjoner, noe som kom til uttrykk blant annet gjennom malerkunst og arkitektur. Larvik Barokk feirer således en enestående kulturarv, som ivaretar byens historie og unike posisjon som bro mellom nord og sør – en slags ambassadør, hvorigjennom det kontinentale Europas storslåtte prakt, dets prangende kunst og overdådige palasser også lot seg merke på nordsiden av Skagerak og gjorde sitt, om enn noe mer beskjedne, inntog her hjemme på berget.

I musikk som i kunst for øvrig, har etterkrigstiden i høy grad vært opptatt av sensitiv historisk restaurering. Om enn det gjelder Michelangelos tak i det sixtinske kapell som rengjøres for stearinvoks, eller gjenoppdagelsen av Bachs musikk med tidsriktig orkestrering, så har en slik uhemmet hengivenhet for fortiden åpnet nye perspektiver, hvor den barokke epokes gamle kraft har avtegnet seg i vår egen globale post-moderne tid. Men hvor enn betydningsfull en slik studie og gjengivelse kan fremstå, så tar Larvik Barokk et steg utover denne gjenoppdagelse av fortiden med sin egen vri, og stiller et større spørsmål til sitt festivalpublikum: Hva er barokkens mest vesentlige egenskaper, hvorfor er disse stadig viktige, og hvordan kan vi finne dem i våre egen kultur i dag?

Om man først vender blikket mot musikken, finner vi to grunnleggende komponenter som er sentrale for så vel 1700-tallet som for vår egen tid: For det første, den melodiske stemmen, slik denne fritt kan utvides og utsmykkes; derpå dets nærmeste slektning: bass-stemmen, som tillater fri improvisasjon, men samtidig konstituerer selve grunnpilaren for musikkens struktur. Vi møter disse karakteristika i to viktige sjangre innenfor moderne norsk musikk: folkemusikk og jazz. Larvik Barokk anser disse musikalske prinsipper som helt sentrale. Hvert år fremmer festivalen derfor et kreativt samarbeid mellom samtidsmusikere, hvis musikalske arbeid speiler en innlemmet sensitivitet overfor de nevnte musikalske bygge blokker.

På samme måte rettes det oppmerksomhet mot den visuelle kunst, slik denne kommer til uttrykk i linjer, ornamentering og fargebruk; og som mye i likhet med musikk, kan gjenoppdages i samtidskunstens kunstuttrykk. Ved å tilby en to-års residensstatus under vår festivalparaply til kunstnerbegavelser, som bygger sitt arbeid på barokkinspirerte kunstneriske prinsipper og tema, berikes Larvik Barokk med deres utstillinger, hvor man som sluttprodukt håper å se kunstneriske arbeid som kan knyttes direkte til Larvik, byens kulturarv og historiske bygninger.

Når man på denne måte bringer talenter sammen, er LarvikBarokk også forpliktet til å fremme tidlig opera-ballett – en av barokkens store nyskapninger og en kunstform som kombinerer alle de utøvende kunstformer: musikk, teater, dans, malerkunst og scenografi. Historiske spillesteder, især Herregården, Tollerodden og i fremtiden også Festiviteten, gir Larvik Barokk en unik mulighet til å tilby fremstående regissører og koreografer den ideelle kontekst, hvori de kan utforme og tilveiebringe barokkens scenekunst i miniatyr. I en global verden feirer således Larvik Barokk kunstnerisk kreativitet og en naturlig nysgjerrighet i et ønske om å utforske, samt la seg påvirke av andres arbeid. Larvik Barokk har derfor som mål å bli et knutepunkt, en møteplass og et veikryss, hvor kunstnere i alle kategorier kan komme sammen i nye og uventede samarbeid og kunstneriske triumfer.

MB, 29. 05. 2019